Søsken som vokser opp med sine foreldre, kan forstå og oppleve sin mor og far forskjellig. På samme måte har vi forskjellige bilder av vår Himmelske far. Den treenige Gud har åpenbart seg, men fordi vi er forskjellige som mennesker, erfarer vi Gud i noen grad forskjellig. Bibelen viser oss hvordan vi forstår forskjellig, og sier at vi sammen med alle hellige skal vi forstå mer av Kristi kjærlighet (Ef 3,18).
Vi trenger en ydmykhet i forhold til at vi har forskjellige gudsbilder, men samtidig kan dette også være en blindvei i forhold til sunn teologi. Mye av det vi kaller liberal teologi har sitt utgangspunkt i tanken om at Gud er formet i menneskers bilde. En tenkning som også forsterkes av en postmoderne relativisme. Begge disse strømninger leder oss bort fra et sant Gudsbilde. Gud er ikke skapt i vårt bilde, og det er ikke likegyldig hvordan en selv setter sammen sin forståelse av Gud.
Det er fantastisk er at vi ser Gud og Hans frelsesgjerning i sin sønn Jesus. Men vi ser ikke alt, og noe av vårt gudsbilde kan være et galt, for ingen har et fullkomment eller korrekt bilde av Gud. Dette er svært synlig i sjelesorg, og Grevbo setter det litt på spissen og sier: «80 % av den bestilte sjelesorg springer ut av erfaringer med den skjulte Gud i en eller annen form, mens 80 % av de sjelesørgeriske gjensvar baserer seg på å kikke Gud i kortene eller representere han i klartekst, også der han har valgt å holde seg skjult» (2013: 19).
Vi er alle forskjellige. Våre liv og våre erfaringer har uunngåelig formet vårt gudsbilde. Mange som kommer til sjelesorg har et vrengebilde av Gud. Gunnar Fagerli sa det slik i et intervju: «Å miste et gudsbilde kan være en stor sorg, med kan også være en befrielse». (Dagen 24.04.2021) En befrielse fra vrengebilder av Gud.
Torborg Aalen Leenderts skriver slik i boken Når glassflaten brister:
Jeg har latt meg fortelle at den svenske sjelesørgeren Bengt Pelijel i møte med mennesker som sier at de ikke kan tro på Gud, ofte spør omtrent slik: «Hva slags gud er det du ikke kan tro på. Fortell meg om han.» På bakgrunn av svaret kan han ikke sjelden si: «En slik gud tror ikke jeg heller på.» Det personen forteller, viser seg å dreie seg om gudsbilder uten forankring i Bibelen; om en likegyldig gud, en hevngjerrig gud, en urettferdig gud, en kynisk gud, en uberegnelig gud. Det er altså vrengeblidet av Gud man har tatt avstand fra. (2007: 68)
Avslutningsvis, noen som kommer til sjelesorg kan ha et spesielt innsiktsfullt gudsbilde tilegnet gjennom dyrekjøpte erfaringer. Et gudsbilde som på en spesiell måte er «renset i ild» (1 Pet 1,7).
Litteratur:
Grevbo, Tor Johan S (2013) Guds masker i sjelesorgen. Luther Forlag
Leenderts, Torborg Aalen (2007) Når Glassflaten brister; om brytinger mellom livet og troen. Verbum forlag